På grunn av helseproblemer blir Sunniva byttet ut med disse:
Det har ikke vært noen lett beslutning, men har kranglet med rygg/nakke siden Egersund. Tør ikke å fortsette med det, og fra Florø kan jeg gå Sunnivaleia til Selje og Selja. Sunniva (kajakken) blir liggende i Florø inntil videre, men det er godt mulig at vi ses igjen før Nidaros… Følg med.
Første etappen av Sunnivaleia er på Kinn, og i går startet 22 pilegrimer derfra. Jeg gikk også rundt øya, og skal ut på Reksta i morgen (er planen). Så blir det muligens Batalden, før jeg drar over til Bremangerlandet. Skal være i Selja ca 4. juli.
Jeg vet mange blir skuffet over dette, og jeg var kanskje det mest skuffa av alle en periode… Men, så kom jeg på følgende av Kierkegaard:
Skulle jeg ønske meg noe, da ville jeg ikke ønske meg rikdom eller makt, men mulighetenes lidenskap. Det øye som overalt, evig ungt, evig brennende, ser muligheten.
Så ble det ikke Plan A, men jammen skjer det ikke mye spennende og fint likevel. Har truffet mange fine mennesker siste dagene, og Kinnaspelet var en opplevelse for livet. Så jeg prøver å fokusere på muligheter, og skal fremdeles til både Selja og Nidaros – og mange andre steder underveis…
Men, det blir helt klart en overgang fra å ha 250 liter og 40 kg i kajakken, til å ha en svært minimalistisk sekk på helst under 10 kg…
Helsa er viktig å ta vare på. Klokt å lytte til kroppen og toppen, hjertet er med uansett. Nye muligheiter ligg framfor.
Marieklem
Takk for hilsen Marie! Du er en trofast følgesvenn underveis! Den var god den med at hjertet er med uansett. Dessuten er jeg jo fremdeles langs kysten, og får en del av de samme stedsopplevelsene – selv om det er en annen kvalitet å møte de fra vannet enn fra land. Ikke nødvendigvis bedre, men annerledes. Kommer helt klart til å savne Sunniva på veien nordover, men nå gjør det kroppen mye bedre å gå. Så får vi heller finne sammen igjen etterhvert! Pilegrimsklem tilbake.
Du befinn deg i eit vakkert landskap 🙂
Enig med kommentaren ovenfor, helsa kommer foran. Pilgrim er du, enten du padler eller bruker beina. Var forresten på Selje i 1991, på en gudstjeneste der i klosterruinene. Etterpå gikk vi opp til hula der Sunniva holdt til. Nydelig landskap rundt Stad, håper jeg en gang kommer meg dit igjen.
God tur videre, ta godt vare på beina så de holder!
Lars, du er en skikkelig pilegrim uansett, og det høres ut som om du har tatt en klok beslutning. Kjekt å treffe deg på Kinn! Ja, det var en fantastisk opplevelse. Tok også turen rundt øya, og nå har jeg kost meg med bildene dine. Ha en god tur videre i et fantastisk øyrike! Resten av familie hilser. Klem fra Marit
Klok beslutning Lars.. når kroppen krangler blir det ikke gøy lenger. Tror de færreste forstår den belastningen tusenvis av padletak om dagen tar på kroppen..
Lykke til videre på veien og med møtene og opplevelsene du garantert vil få..
Reisen er imponerende og god, og spennende å følge uansett om det skjer til lands eller til vanns. God tur videre, gi gjerne lyd fra deg når du nærmer deg Helland, så ser vi om jeg er der da og kan invitere på besøk! 🙂
Takk Eivind. Det skal jeg. Ser jo ut som et paradis!
Pilegrimene gikk på beina – du følger jo bare opp den historiske måten å nå målet på.
Dessuten – opplevelsen blir mer mangfoldig og samtidig kan du stelle godt med kroppen på vandringen. Bare pass på nå at du har gode sko så ikke knær og legger begynner å krangle. Nei Lars – ingen grunn til å bli skuffet – du kan jo fortsatt ta sjarmør etappen til Nidaros med kajakk. God tur videre!
Ja, det er jo god historie på å gå. 22 pilegrimer gikk fra Kinn på søndag. Jeg gikk også leden der ute søndag kveld. På tirsdag gikk jeg øya Reksta på langs, som også er en del av Sunnivaleia. Nå venter jeg på sekk og litt lettere telt med posten, slik at jeg kan ta fatt på Bremangerlandet. Det har jeg hørt mye fint om.
har du mulighet, hils på de fastboende som bor på Selja, på den siden som er mot land.
Hils på min spreke onkel på 95 år, Olaf.
Lykke til med vandringen og hils til Selja når du ser henne – hun er vakker!
Turi-T
Skal være på Selja om halvannen uke – da skal jeg stikke innom Olaf!
Hei.
Artig å følge deg så langt.
Med ujevne mellomrom har jeg også fulgt dine ivrige skriverier om vår flotte kyst og om padling selv om Sørlandet er langt fra Trøndelag.
Med årene så knirker det jo litt av og til, man får gjøre det beste ut av det, hvilket jeg ser du gjør.
Lykke til med resten av turen og god bedring.
Takk så langt.